Marin morsekodesignalering er en metode for skip-til-skip-kommunikasjon som bruker blink med hvitt lys for å sende morsekodeprikker og -strek. SOLAS kapittel V krever at skip med en bruttotonnasje på 150 eller mer som er i internasjonal fart, skal ha en dagslyssignallampe med en lysstyrke på 60 000 candela og en synlig rekkevidde på dagtid på 2 nautiske mil.
Kan vakthavende offiser sende et SOS-varsel ved hjelp av lampen uten å sjekke et kodekort? Kan innkjøpspersonalet skille mellom en signallampe og en søkelykt på en innkjøpsrekvisisjon?
Disse to spørsmålene er viktigere enn de kanskje ser ut til. Morseradiotelegrafi brukes ikke lenger som den primære maritime nød- og sikkerhetskommunikasjonsmetoden under det moderne GMDSS-rammeverket. Marin morsekodesignalering med lys er imidlertid fortsatt et obligatorisk krav om medbringelse, og utstyret som oppfyller dette kravet er ganske spesifikt. Hvis feil lampe kjøpes, vil en inspektør fra havnestatskontrollen (PSC) registrere det som en mangel.
Hvordan marin morsekodesignalering fungerer: Tid, hastighet og meldingsstruktur
Standardhastigheten for blinkende lyssignaler er 40 bokstaver per minutt, som spesifisert i International Code of Signals (Pub. 102) utgitt av National Geospatial-Intelligence Agency (NGA). En prikk er én tidsenhet, en bindestrek er tre tidsenheter, og intervallet mellom to ord er sju tidsenheter.
Betydningen av denne koden bestemmes av varighet, ikke av hyppighet, så timingen må være nøyaktig når den sendes; ellers kan meldingen bli feillest. Forholdene gitt ovenfor er eksakte verdier. Pub. 102 gir også et praktisk forslag: avsenderen kan forkorte prikken litt i forhold til bindestreken, noe som gjør de to elementene lettere å skille visuelt.
| Element | Varighet |
|---|---|
| Dot | 1 enhet |
| Dash | 3 enheter |
| Mellomrom mellom elementene i én bokstav | 1 enhet |
| Mellomrom mellom bokstaver | 3 enheter |
| Mellomrom mellom ord eller grupper | 7 enheter |
| Standard signaleringshastighet | 40 bokstaver per minutt |
Et signal sendt av lys består av fire deler, i stedet for fritekst.
- Den første delen er anropet, som kan være et generelt anrop eller identifikasjonssignalet til stasjonen som blir anropt.
- Den andre delen er identiteten, som begynner med «DE» og etterfølges av avsenderens kallesignal. Den tredje delen er teksten, der kodegrupper har prefikset «YU».
- Til slutt avsluttes kommunikasjonen med sluttsignalet «AR», og den andre parten svarer med «R».
Prosedyresignaler brukes til å holde utvekslingen ryddig, og de to partene trenger ikke å dele et felles språk. «AA AA AA» brukes for å referere til en ukjent stasjon. «TTTT» brukes til å svare på anropet. En enkelt «T» indikerer at hvert ord er mottatt, «EEEEEE» indikerer kansellering av en feilaktig sendt gruppe, og «RPT» indikerer en forespørsel om gjentakelse.
Enbokstavssignaler brukes til å overføre de viktigste meldingene.
- «U» betyr «Du er i fare».
- «V» betyr «Jeg trenger hjelp».
- «K» betyr «Jeg ønsker å kommunisere med deg».
Skipsførere bør merke seg at bokstaver merket med en stjerne i Pub. 102 kun kan brukes som lydsignaler dersom de overholder reglene for kollisjonsunngåelse.
Denne begrensningen viser også at visuell kommunikasjon fortsatt er en av metodene som brukes på broen. To skip som ikke har noe felles språk og ikke kan bruke VHF, kan fortsatt utveksle posisjon, intensjon og nødstatus gjennom kodeboken som begge parter har. Neste trinn er å velge maskinvare som samsvarer med denne metoden, og vår produktlinje for marine signallamper viser ulike alternativer etter monteringstype.
Krav til SOLAS-dagslyssignallampe: Hva en Aldis-lampe må levere
SOLAS kapittel V, avsnitt 19.2.2.2 krever at alle skip med en bruttotonnasje på 150 eller mer som går i internasjonal fart skal være utstyrt med en dagslyssignallampe. IMO-resolusjon MSC.95(72) satte akseptkriteriet til 60 000 candela. Ved en atmosfærisk transmittans på 0.8 er den synlige rekkevidden på dagtid 2 nautiske mil.
Denne bestemmelsen inkluderer også en betingelse som lett kan overses: lampen må ikke være fullstendig avhengig av skipets hovedstrømforsyning eller nødstrømforsyning. Mer spesifikt må den være utstyrt med et bærbart batteri. ISO 25861:2007 innlemmer innholdet i MSC.95(72) og ble bekreftet som fortsatt gjeldende i den systematiske gjennomgangen av ISO 2023. Standarden begrenser den totale batterivekten til 7.5 kg og krever en driftstid på ikke mindre enn 2 timer.
| Parameter | Krav i henhold til MSC.95(72)/ISO 25861 |
|---|---|
| Lysstyrke | 60 000 cd, noe som gir 2 nm synlighet ved 0.8 transmisjon |
| Aksial intensitet | Minst 90 % av maksimum |
| Halv toppdivergens | Ikke mer enn 9 grader |
| Tiende toppdivergens | Ikke mer enn 14 grader |
| Innkoblingstid pluss utkoblingstid | Ikke mer enn 500 ms |
| Ingress beskyttelse | IP 56 minimum, i henhold til IEC 60529 |
| Bærbar batterivekt | Ikke mer enn 7.5 kg komplett |
| Batteri utholdenhet | Ikke mindre enn 2 timer |
| Utslippssektoren | Rundskriv |
Kravene til strålegeometrien er strengere enn for de fleste generelle armaturer. Den aksiale lysstyrken må nå minst 90 % av maksimumsverdien, og intensitetsfordelingen må avta jevnt fra toppen i sentrum. Halvtoppens divergensvinkel må være innenfor 9 grader, og en tiendedels toppdivergensvinkel må være innenfor 14 grader.
Fargen er også tydelig definert. Det hvite signallyset må falle innenfor de seks hjørnepunktene i CIE-kromatisitetsdiagrammet, som ekskluderer det kalde blåhvite lyset som produseres av noen LED-modifikasjoner. Elektromagnetisk kompatibilitet følger IMO-resolusjonene A.694(17) og A.813(19), samt IEC 60945.
Flere strukturelle krav er utformet for forhold om bord på skip. Lampen bør være utformet for å minimere interferens med det magnetiske kompasset og overholde gjeldende krav til kompasssikkerhet og marint utstyr. Skrueformede lampeholdere bør unngås, lyskilden må kunne byttes ut i mørket, og huset må forhindre intern kondens.
Denne lampen må være enkel å betjene for sjøfolk, ikke bare for teknikere. MSC.95(72) krever at den kan betjenes av personell som bruker tykke arbeidshansker, og at den totale tenningstiden (av og på) ikke må overstige 500 millisekunder for å sikre rene, nøyaktige blink med en hastighet på 40 bokstaver per minutt. For produkter som er utviklet for å oppfylle disse kravene, se de tekniske spesifikasjonene for vår TG3 dagslyssignallampe.
Signallampe, manøvreringslys eller søkelys? Tre lys, tre regler
Dette er tre uavhengige innretninger, hver med ulikt juridisk grunnlag. Dagslyssignallampen tilsvarer SOLAS kapittel V, regel 19. Manøvreringslyset tilsvarer artikkel 34(b) i de internasjonale reglene for å forhindre kollisjoner til sjøs (COLREG), som krever et hvitt lys som lyser rundt hele skipet med en synlig rekkevidde på minst 5 nautiske mil. Søkelyset tilsvarer artikkel 36.
| elementer | Dagslyssignallampe | Manøvreringslys | Søkelys |
|---|---|---|---|
| Lovlig basis | SOLAS V/19.2.2.2 | COLREG-regel 34(b) | COLREG-regel 36 |
| Formål | Send meldinger i morse | Signalér en manøver som pågår | Tiltrekke seg oppmerksomhet, tenne en fare |
| Produksjon | 60 000 cd fokusert stråle | Hvit hele veien rundt, minimum 5 nm | Retningsbestemt stråle, ingen fast tall |
| Koder brukt | Full Morse og ICS-grupper | Bare ett, to eller tre blink | none |
| Maktregel | Ikke bare skipets forsyninger | Skipets forsyning, i samsvar med vedlegg I | Skipets forsyning |
Lyssignalene i artikkel 34(b) er ikke morsekode, og det er ofte her forvirring oppstår.
- Ett blink betyr «Jeg endrer kursen min mot styrbord.»
- To blink betyr «Jeg endrer kursen min til babord.»
- Tre blink betyr «Jeg bruker fremdrift akterover».
Hvert blink varer omtrent 1 sekund, med et intervall på omtrent 1 sekund mellom blinkene, og intervallet mellom påfølgende signaler skal ikke være mindre enn 10 sekunder.
Artikkel 36 dekker den tredje funksjonen. I henhold til 33 CFR 83.36 kan et fartøy rette lysstrålen fra en søkelys i retning av en fare for å tiltrekke seg oppmerksomhet, forutsatt at lyset ikke forveksles med noe hjelpemiddel for navigasjon. Den samme regelen minner også sjøfolk om å unngå å bruke høyintensitets intermitterende eller roterende lys, for eksempel strobelys.
Sjøfartsinstituttet har påpekt at signalene i henhold til artikkel 34(b) ikke er særlig effektive i dagslys og kan misforstås som signaler for å tiltrekke seg oppmerksomhet, spesielt når man endrer kurs mot styrbord. Uansett om denne kritikken er berettiget eller ikke, illustrerer den tydelig det viktigste anskaffelsespunktet: tre sett med regler, tre typer lys, og de er ikke utskiftbare. Dette er også grunnen til at vår serie med marine søkelys er oppført separat fra vårt signalutstyr.
Spesifisering og inspeksjon av en morsesignallampe: Tallene som betyr noe
Havnestatskontrollen behandler signallamper som en uavhengig mangelvare under navigasjonssikkerheten. Paris-avtalen registrerte en tilbakeholdelsesrate på 4.18 % i sin jurisdiksjon i 2025, opp fra 4.03 % i 2024. Derfor er det verdt å utføre aksepttesting i henhold til ISO-kriterier før levering.
En studie publisert i Transactions on Maritime Science i 2024 listet opp mangelkoder under navigasjonssikkerhet, der «signallampe» registreres separat fra «navigasjonslys», «signalfigurer» og «lydsignaler». Dette betyr at en PSC-inspektør kan utstede en mangel spesifikt for denne lampen. En lampe som kan blinke er ikke nødvendigvis en lampe som er kompatibel.
Følgende fem kontroller kan skille en kompatibel lampe fra en kraftig lommelykt:
- Kontroller at lampens typegodkjenning og testdokumentasjon viser samsvar med gjeldende IMO-ytelsesstandarder og relevante standarder for marint utstyr, som MSC.95(72) og ISO 25861.
- Den målte aksiale lysstyrken er 60 000 cd, med en fotometrisk testrapport.
- Bærbart batteri: ikke mer enn 7.5 kg, har en testet utholdenhet på 2 timer, og lampehuset eller batterihuset er utstyrt med en ladeindikator.
- Minst IP56, alle komponenter ikke-magnetiske, og siktemekanismen er fast og parallell med den optiske aksen.
- En synlig driftstilstandsindikator som operatøren kan se under overføring.
Opplæringsforpliktelser er like viktige som maskinvarekrav. Tabell A-II/1 i STCW-konvensjonen krever at vakthavende offiser skal kunne sende og motta SOS-nødsignalet med morselys og bruke signaler med én bokstav fra den internasjonale signalkoden. Lampene på begge brovingene er en del av det vurderte utstyret, ikke bare dekorative.
Reservedeler fortjener også oppmerksomhet i bestillingsfasen. Fordi lyskilden må kunne byttes ut i mørket, og det ikke anbefales å bruke lampeholdere av skrutype, er erstatningsmodulen ofte en dedikert komponent i stedet for en standard hyllevare. Å kjøpe disse sammen med lampen kan unngå mangel under en reise. Databladet for bærbare maritime signalsøkelys fra TG3-A viser de tilhørende komponentene.
FAQ
Ja, men i form av visuelle lyssignaler i stedet for radiosignaler. GMDSS har erstattet morseradiotelegrafi, men SOLAS kapittel V, regel 19.2.2.2 krever fortsatt at skip med en bruttotonnasje på 150 eller mer som er involvert i internasjonal navigasjon, skal ha en dagslyssignallampe. Marinen har også beholdt denne muligheten, og den amerikanske marinen har eksperimentert med enheter som konverterer tastet tekst til blinkende lys.
I henhold til regel 19.2.2.2 i SOLAS kapittel V, må skip med en bruttotonnasje på 150 eller mer som går i internasjonal fart, ha en slik lampe. Lampen må ikke utelukkende være avhengig av skipets strømforsyning. Nasjonale forskrifter kan utvide anvendelsesområdet. Canadas navigasjonssikkerhetsforskrifter fra 2020 gjelder samme tonnasjeterskel for skip som går i internasjonal fart.
SOS består av tre korte blink, tre lange blink og tre korte blink: … — … Med standardfrekvens på 40 bokstaver per minutt varer en prikk omtrent en femtedel av et sekund, og en tankestrek varer omtrent tre ganger så lenge en prikk varer. Tabell A-II/1 i STCW-konvensjonen viser sending og mottak av dette signalet som en vurdert kompetanse for vakthavende offiser.
Standardhastigheten som er satt av den internasjonale signalkoden er 40 bokstaver per minutt. Dette er mye tregere enn tale eller data, så signalinnholdet holdes kort og er avhengig av kodegrupper på én og to bokstaver. For hvert ord som mottas, svarer mottakerstasjonen først med et enkelt «T»-blink, og senderen fortsetter deretter.
Delvis. Tabell A-II/1 i STCW-konvensjonen krever at SOS-signalet sendes og mottas med morselys, og at signaler med én bokstav brukes visuelt. Det kreves ikke fulltekstkunnskaper. Flaggstatsmyndigheter, inkludert USA, anerkjenner spesialiserte blinklyskurs, vanligvis omtrent 8 timer lange, som bevis på denne kompetansen.
Konklusjon
For skip med en bruttotonnasje på 150 eller mer som går i internasjonal fart, er det fortsatt et gjeldende SOLAS-krav å føre en dagslyssignallampe. SOLAS kapittel V, regel 19 spesifiserer hvilke skip som må føre en dagslyssignallampe. MSC.95(72) og ISO 25861 spesifiserer ytelseskravene som lampen må oppfylle. COLREG-forskrift 34 og 36 gjelder for de to andre typene lys som ofte forveksles av kjøpere. Når spesifikasjonene er skrevet for å inkludere 60 000 cd, en batterigrense på 7.5 kg og IP56, blir inspeksjonsprosessen enklere og skaper ikke ytterligere problemer.
Relaterte produkter
Visuelt og morsesignalutstyr:
CXD8/CXD8-L dagslyssignallys
Designet for dagslyssignalkommunikasjon mellom skip, med opptil 2 nm sikt og IP56-beskyttelse.
TG3 marin signallys
Designet for langdistanse visuell signalutveksling mellom skip, med opptil 15 nm sikt.
AJ2 220V/10A stål marine morse nøkkel
Tradisjonell marin morsenøkkel for manuelle signalapplikasjoner, med IP56-beskyttelse.
Annet marint signalutstyr:
Marine elektronisk horn BZCDD
Elektrisk lydsignalutstyr for kollisjonsforebygging og operasjoner med begrenset sikt.
WD-1/WD-2/WD-3 Marinemembrantype Lufttåkehorn
Trykkluftslydsignalutstyr for tåkenavigasjon og kollisjonsforebygging.
YLK/YLB/YL Marineklokke 24/110/220V
Marineklokkeserie for kommunikasjon og alarmsignalering om bord.
